Smurfit Kappa har samarbeidet med Financial Times i et forskningsprosjekt for å finne svaret på noen av de viktigste bærekraftspørsmålene. Finn ut hvordan bedrifter bruker åpenhet for å styrke bærekraften i en verden der bærekraft blir stadig viktigere.
Bedrifter i Amerika må se nærmere på forsyningskjedene sine for å komme nærmere netto nullutslipp og overbevise alle interessenter, spesielt kundene, om at de er en del av løsningen.
Ifølge ny forskning som FT Longitude har utført på vegne av Smurfit Kappa, forsøker bedrifter i Amerika å være åpne om bærekraftresultatene sine, men forsyningskjedene kan ødelegge for dem. For å få fortgang på bærekraftsarbeidet må de forbedre åpenheten og samarbeidet i hele verdikjeden – fra leverandører til kunder.
I undersøkelsen blant bedriftsledere fra detaljhandels- og forbrukerselskaper sier 67 % av respondentene i Amerika at de har full åpenhet rundt de viktigste bærekraftsbeslutningene. Den høye andelen kan være et resultat av økt politisk stimulans. I USA krever for eksempel Inflation Reduction Act (IRA) fra 2022 at bedrifter endrer tilnærmingen til bærekraft, og den kan ha en smitteeffekt på nabolandene.
67% av detaljhandels- og forbrukerselskapene i Amerika sier at de har full åpenhet rundt de viktigste bærekraftsbeslutningene.
Andre land i Amerika bruker bærekraftige finanstaksonomier som identifiserer aktiviteter som bidrar til klimamål. I 2022 ble Colombia det første landet på den vestlige halvkulen som vedtok en nasjonal grønn taksonomi, og det utvikles også taksonomier i Mexico, Den dominikanske republikk og Peru.
Press fra interessenter tvinger bedrifter til å reagere
Mange bedrifter ser også en betydelig økning i interessentenes interesse i bærekraft, inkludert fra investorer. «For to år siden snakket vi ikke om bærekraft i årsresultatene våre», sier Claudia Campillo Velásquez, vice president corporate affairs og secretary-general hos forhandleren Grupo Éxito. «Så la vi merke til at det ble stilt stadig flere spørsmål, noe som førte til at vi inkluderte det vi gjorde fra et bærekraftperspektiv, i årsresultatene våre.»
Det er også avgjørende med bredere kommunikasjon med forbrukerne. Grupo Éxito har for eksempel som mål å vise frem bærekraftsagendaen sin i sosiale medier og i butikker. «Vi må være veldig tydelige på hva vi gjør», sier Velásquez.
«Vi la merke til at det ble stilt stadig flere spørsmål, noe som førte til at vi inkluderte det vi gjorde fra et bærekraftperspektiv, i årsresultatene våre.»
Dette er et poeng som Silvia Dávila, regional president for Latin-Amerika hos Danone og Co-Chair for The Consumer Goods Forum i Latin-Amerika, gjentar. «I dag krever kunder, forbrukere og interessenter å få vite hva bedrifter gjør», sier hun. «Det hjelper dem med å bestemme hvilke produkter de skal kjøpe.»
Forsyningskjeden er en snublestein
Men selv om bedrifter bruker ekstern kommunikasjon til å fortelle hva de gjør innen bærekraft, opplever mange fortsatt betydelige operasjonelle begrensninger. Åpenhet i forsyningskjeden er en særlig utfordring: 45 % av de amerikanske respondentene i Smurfit Kappas undersøkelse sier at det undergraver troverdigheten til bærekraftsarbeidet.
«Forsyningskjeden vår er veldig kompleks på grunn av antall produkter vi lagerfører», sier Velásquez. «Vi har mer enn 3000 kommersielle leverandører og ytterligere 2000 leverandører av varer og tjenester, så det er snakk om mange tusen leverandører i hele verdikjeden – og vi må kontrollere hva hver av dem gjør i sin egen forsyningskjede.»
Scope 3-utslipp er et pågående arbeid
Denne kompleksiteten er spesielt skadelig når bedrifter forsøker å redusere karbonutslippene sine. Mer enn halvparten av de amerikanske respondentene i Smurfit Kappas undersøkelse (55 %) sier at de har begrenset mulighet til å måle Scope 3-utslipp, som slippes ut opp og ned i verdikjeden. Datatilgang er en annen utfordring, noe 43 % av de amerikanske respondentene oppgir.
Garrett Quinn, chief sustainability officer hos Smurfit Kappa, sier at selv bedrifter med avanserte muligheter for å beregne Scope 1- og Scope 2-utslipp sliter med kompleksiteten når det gjelder Scope 3-utslipp: «De fleste globale selskaper har titusenvis av leverandører, så hvordan samler man inn dataene? Hvordan kan man kontrollere dem?»
Smurfit Kappas eget estimat sier at Scope 3-utslipp står for rundt 35 % av det totale karbonavtrykket. Karbonutslippene har blitt rapportert i mer enn ti år, men å måle Scope 3-utslipp og samarbeide tett med partnerne i forsyningskjeden for å identifisere reduksjoner, er fortsatt et «pågående arbeid», ifølge Quinn.
«Jo mer man fokuserer på å få oversikt over Scope 3-utslippene, desto flere spørsmål dukker vanligvis opp», forklarer han. «Det handler om å spørre ’Hvor komfortabel er jeg med Scope 3-dataene mine, og hvordan kan jeg påvirke og redusere Scope 3-utslippene?’»
Hva er forskjellen mellom Scope 1, 2 og 3?
Scope 1-utslipp:
Utslipp fra kilder som et selskap eier og har direkte kontroll over (for eksempel bruk av energi i bygninger og drivstoff til firmabiler).
Scope 2-utslipp:
Utslipp som selskapet indirekte medfører når energien som brukes, blir produsert (for eksempel innkjøpt elektrisitet).
Scope 3-utslipp:
Alle indirekte utslipp som oppstår i selskapets verdikjede, enten oppstrøms eller nedstrøms (for eksempel når de ansatte pendler, fra investeringer og fra avfall som genereres som følge av driften).
